Det gjør nesten vondt å lese all dom fra Jeremia. Jeg føler virkelig med ham også, som har et slikt budskap å komme med.
Det eneste jeg finner positivt i dette kapitlet (om det nå kan kalles positivt...) er Herrens dom over deres offer til Baal. Der tror de at guden krever menneskeblod, de ofret små barn. Heldigvis at dette aldri var i Guds tanke.
Man kan selvsagt lure, når Isak ble satt på akkurat denne prøven. Men jeg antar at det var "normalt" i datiden - men også da viser Gud en annen vei.
Det eneste ofret som var gyldig, var når Gud selv ga sitt blod...
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar