Det må jeg si .... dagens kapittel er en real kollekt preken. Jeg vet faktisk ikke om jeg med hånden på hjertet kan si at den hadde blitt godt mottatt over alt...? Helt ærlig syntes jeg Paulus virker ganske hard og kanskje til og med en smule manipulerende. Er jeg hard i min dom da...?
Og samtidig sier han at ingen skal gi av tvang og at Gud elsker en glad giver.
Paulus var sikkert i sin rett. Og det ser også ut til at dette var noe som de hadde snakket om tidligere. Så Paulus kunne jo forvente det.
Jeg syntes uansett at han peker på noe viktig når han forteller at Gud gir oss overfold til ALL GOD GJERNING. Det er ikke bare til egen utnyttelse, selv om han også sørger for oss.
En annen ting jeg ble minnet om en gang, var at Jesus var villig til å gi sitt eget liv for meg. Hva er jeg villig til å gi tilbake. I den sammenhengen blir ingenting stort, fra min side...
Paulus avslutter med rette da han sier "Gud være takk for sin usigelige gave!"
(refleksjoner fra 2019 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar