Mark 3

I starten på kapitlet møter vi noen fariseere som følger Jesus i folkemengden. De har ETT mål - å ta Jesus på fersken i å "arbeide" på sabbaten. Jesus vet hvordan han skal møte dem og stiller et bevisst spørsmål;

  4 Så spurte han dem: «Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ta liv?»

også helbreder Jesus en manns visne hånd.  Fariseerne kunne da ikke ta ham på dette, men likefullt ser de det som sin oppgave. Dette var hva de var opptatt av - midt oppi alt det gode han gjorde.

 6 Men fariseerne gikk ut, og sammen med herodianerne begynte de straks å legge planer mot Jesus for å få tatt livet av ham. 

Hva er det med oss mennesker? Hva kommer det av at vi lettere ser det som er feil enn det som er godt. Hvorfor bruker vi så mye energi på å ergre oss og trekke fram det som er feil i stede for å glede oss over rikelig over alt som er bra?
Må si at akkurat dette gjør meg trist - ikke minst i menighetssammenheng. Fariseere som aldri får det perfekt nok, dem finnes det mange av.


Mens jeg leste resten av kapitlet var det disse tankene jeg var opptatt av. Og da jeg var ferdig måtte jeg innrømme at jeg hadde falt i min egen felle. Her var et kapittel full av helbredelse og mennesker som lengtet etter Jesus - og ble møtt av Ham. Et kapittel som fortalte at alle som gjør Guds vilje og følger Jesus, er hans familie. Og hva var det jeg fanget opp? .... hm.... :-D


Hjelp meg Herre, å være blant dem som forteller om ditt GLADE og GODE budskap!


(refleksjoner fra 2019 her)