Lidelsesprofeten fortsetter med sin dom i dagens kapittel. Å se at Gud er sint og sier at han ikke vil vise nåde er hardt å lese. Men jeg tror det ligger litt dypere enn dette. Dette er gamle testamentet - før JESUS - men det handler også om konsekvenser etter valg menneskene har gjort.
Hele livet handler om konsekvenser. Og da snakker jeg ikke om konsekvenser Gud gir - men selve livet. Alt jeg velger får en konsekvens. Noen ganger som forventet, andre ganger som en total overraskelse... noen ganger små konsekvenser, andre ganger store og smertefulle.
Guds rop her er mer enn sinne. Det er et rop om at han ønsket de var hos HAM. Han vil være deres Gud - en levende Gud som virkelig KAN utrette noe, kontra de hjelpeløse og døde avgudene. Gud VET at det absolutt ikke er bra for dem å følge dette tomme. Han har jo LIV for dem - men de ville ikke. Og nå må de bære konsekvensene for det.
Jeg må innrømme at tanken på konsekvenser skremmer meg litt. Dette med at jeg en dag vil få lønn etter hva jeg har utrettet i livet. Kjære Gud - hjelp meg med resten av mitt liv!!
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar