vi viser oss som Guds tjenere på alle måter: med stor tålmodighet i motgang, nød og angst, 5 under mishandling, i fengsel og i opptøyer, i hardt arbeid, i nattevåk og sult. 6 Vi går fram med redelighet og visdom, med tålmodighet og godhet, i Den hellige ånd, med oppriktig kjærlighet, 7 med sannhets ord og i Guds kraft, med rettferds våpen i høyre og venstre hånd, 8 i ære og vanære, baktalt og hedret. De sier vi leder folk vill, men vi taler sant, 9 vi er miskjent, men likevel anerkjent, vi er døende, men se, vi lever! Vi blir slått, men ikke slått i hjel, 10 vi sørger, men er alltid glade, vi er fattige, men gjør mange rike, vi har ingenting, men eier alt.
På slutten av kapitlet må jeg innrømme at jeg tenkte på Jehovas Vitner som har denne biten som en viktig del av sin tro. Så viktig at de også støter ut og vender seg helt fra sine egne barn som ikke deler deres overbevisning og teologi...
og skill dere fra dem.
Rør ikke noe urent!
Da vil jeg ta imot dere,
Jeg har barn som ikke tror - og jeg deler ikke deres overbevisning (men jeg elsker dem høyt!) Jeg trenger ikke støte dem fra meg for å stå fast ved min tro.
Jeg tar dette med i mine betraktninger, for jeg grubler i blant på dette med at det finnes så mange sterke overbevisninger. Overbevisninger som av og til er stikk motsatte, bygget på samme ord....
Når jeg skrev disse ordene var det som om DHÅ minnet meg på at Gud selv er Ordet. Og Han er EN. Vi mennesker har våre meninger og tolkninger som går hit og dit. Ordet er likevel det samme, det er ikke noe som endrer seg som vi mennesker gjør. En dag skal vi samles i samme himmel og med bare denne ENE GUD! Kjenner jeg blir glad ved tanken :-D
(refleksjoner fra 2019 her)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar