Jes.14

Du kan lese hele kapitlet her

"Den dagen Herren lar deg hvile fra ditt strev og din uro og det harde slavearbeidet som ble lagt på deg, skal du stemme i denne spottevisen om kongen av Babel"
Ja, det er tema for kapitlet i dag. En spottevise rett og slett.

Da jeg våknet i dag, etter en deppakveld i går... tenkte jeg at denne dagen var en gave jeg hadde fått. En gave sammen med "fargestifter til" så jeg kunne være kreativ og lage dagen slik jeg ønsket. Så godt å tenkte på - i steden for å male på gamle tanker.. :-)

Så da jeg leste denne spottevisen tenkte jeg på en annen spottevise. Den som forteller den onde at han er overvunnet. Han reiser seg som en konge i blant, og later som om han er større enn han er. Han prøver seg - men som Paulus oppmuntrer til, skal vi stå den onde i mot, og da vil han flykte fra oss.

Jeg smilte mens jeg leste versene nedover, og samtidig satte den onde på plass.
Men da jeg kom ned til v.21 og 22 hadde jeg lyst til å gråte.
"Gjør slakterbenken klar for barna" - det var ikke bare den onde kongen som skulle settes på plass, det var hele hans slekt. For at ikke ondskapen skulle reise seg igjen. Men barna..?

Jeg kan ikke forstå det, og Gud virker ... jeg kan ikke helt beskrive det. Ja, like blodig som noen motstandere vil ha det til.

Gud ser lenger, og han tenker anderledes enn oss. Han er GRUNDIG og utelater ikke noe. Slik jeg kan gjøre. "Er det så farlig? Er det så nøye? Er det så viktig?" Hvor helhjertet er jeg?

Nei - jeg kan fortsatt ikke forstå det. Jeg skal til og med innrømme at jeg også åpner opp for tanken at Israel kanskje blander kortene litt. Gir de Gud noe som egentlig er deres eget? Når de slakter barna - er det egentlig Israels hevn som utløses - eller er det Gud som gir den ordren?

Å tenke slik ville jo åpne opp for at Guds ord er så som så... Så jeg velger altså å tro at Gud gjorde som det står, selv om jeg ikke forstår.

DU GUD er større enn jeg kan fatte. Takk for at du har seiret over ondskapen, og at du har lagt denne seieren ned i våre hjerter. Så er det opp til oss å ta imot denne gaven og la godheten vokse, og seire.


(refleksjoner fra 2019)