Det handler om de 10 bud i dagens kapittel, og om en skremmende Gud... egentlig.
18 Hele folket hørte tordenbraket og hornlåten og så lynene og fjellet i røk. Da de så og hørte dette, skalv de av redsel og holdt seg langt borte. 19 De sa til Moses: «Tal med oss du, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi!» 20 Da sa Moses til folket: «Vær ikke redde! Det er for å prøve dere Gud er kommet, og for at dere skal ha frykt for ham, så dere ikke synder.»
21 Så ble folket stående langt unna, mens Moses nærmet seg den mørke skyen hvor Gud var.
I dag hører vi nesten bare om Guds kjærlighet. Og den ER stor. Men jeg forstår også hvor lite jeg egentlig kjenner Gud og hvem Han er.
Det er i alle fall en Gud som bryr seg om menneskene - ja mer enn det!
(refleksjoner fra 2019 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar