Kamp både innenfor og utenfor i dagens kapittel... Folket fortsetter å murre mot Moses, denne gangen fordi de mangler vann. Også denne gangen klager de og lurer på hvorfor Moses tok dem ut av Egypt.... og også denne gangen svarer Gud dem med nåde og nytt vann.
På slutten av kapitlet får de kamp mot amalekittene. Moses står på en klippe med staven reist mot himmelen (bønn) og så lenge han gjør dette, går det bra i kampen. Men når armene synker går det dårlig. Moses får hjelp av Aron og Hur, og da går det bra
Har hørt en preken over denne teksten en gang for lenge siden - og da ble det brukt som et bilde på hvor viktig bønn er, og at vi blir styrket av å stå sammen i det.
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar