Enda en salme der David ærlig viser sin fortvilelse. Nesten så jeg aner at han kjenner seg ensom og sviktet. Han kjemper virkelig. Men midt i nederlaget og sin fortvilte bønn til Gud, så viser han også hvem han tror på. Hvem han elsker.
Men jeg skal juble i Herren
og glede meg over hans frelse.
Hvert bein i kroppen skal si:
« Herre, hvem er som du,
du berger den hjelpeløse
Han er fortvilet og sørger over situasjonen - men tanken på Gud og hvem han er, det fyller ham med glede midt oppi dette.
Jeg er også glad for min tro. Min kjærlighet til Gud kan absolutt vokse! Men det jeg har er jeg i alle fall både glad og takknemlig for.
(refleksjoner fra 2019 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar