Jer 6

Et tungt kapittel fra Jeremia i dag. En Gud som roper på et folk som ikke vil høre....

        Så sier Herren:
          Still dere på veiene og se!
          Spør etter de gamle stiene,
          etter veien til det gode!
          Gå på den,
          så skal dere finne hvile for deres liv.
          Men de svarte: «Vi vil ikke gå der.»
       
        Jeg satte vaktmenn over dere.
          Lytt når hornet gjaller!
          Men de svarte: «Vi vil ikke lytte.»  (v.16-17)


Og det de VIL høre, er ikke til gagn...

 Lettvint helbreder de bruddet i folket mitt,
          de sier: «Fred, fred!»
          Men det er ikke fred.  (v.14)

Litt skremmende å lese også - hva lytter jeg til? Er det rett det jeg hører? Og hvordan finner jeg fram i alle valgene jeg har?

Takk for din trofasthet Gud - du har ikke etterlatt oss farløse, men gitt oss DHÅ som veileder og hjelper. Hvordan kan det da være så mange retninger...? Så mange misforståelser?

Jeg velger likevel å gå videre på troens vei - velger å holde meg til tro, håp og kjærlighet. (jeg vet at det rette teologiske svaret skulle være JESUS, men det tror jeg Han vet at det betyr :-))


(refleksjoner fra 2019 her)