Et kapittel om dom og nåde i dag. Davids fristelse og store fall er kjent, men også at han var en mann etter Guds hjerte, på tross av dette. For selvsagt kjente Gud til mer enn Davis fall!
Gud glattet ikke over Davids synd av den grunn, nei konsekvensen rammet David hardt. Han mistet sønnen han fikk med Batseba.
Men at Gud ikke er langsint, og at han er full av nåde, det viser han ved at nettopp Batseba skulle få den sønnen som førte Davids arv videre. David hadde jo flere koner - men det var Batseba som fødte den nye kongen - Salomo. Jeg syntes det er stort, og gir god trøst. Guds nåde er virkelig stor.
(refleksjoner fra 2019 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar