Fantastisk åpning på dette kapitlet. Guds lengsel og omsorg etter et folk som tar så feil valg. Valg som får konsekvenser. Helt andre konsekvenser enn det Gud ønsket for dem.
Det beste er at Gud fortsetter å kalle på sitt folk - og på deg og meg. Han elsker oss virkelig!
(Refleksjoner fra 2019 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar