Jeg ble litt overrasket over starten på kapittelet som forteller om den kostbare salven som en kvinne salvet Jesu hode med. Var det ikke føttene...?! Så jeg måtte søke litt, og fant den historien jeg kjenner best i Joh.12 Kan ikke kalle historiene motstridende, for selv om de fortelles litt forskjellig, så forteller de samme budskap.
De deler dette siste måltidet, og Jesus vet at en av dem skal forråde ham. Og Jesus gir også tilkjenne overfor Judas at han vet (v.24-25) likevel fullfører Judas det han har planlagt...
Nok en liten overraskelse dukket opp, eller en påminnelse er kanskje mer riktig å si. Jeg har hørt det før, men hadde glemt det. For vi hører så mye om at Peter sier så tydelig at "om alle andre svikter, så skal ikke jeg det!" Men så står det altså at "det sa de andre disiplene også" (v.35)
(refleksjoner fra 2019 her)
Matt 26;36-75
Del to i dette kapitlet starter i Getsemane. Jesus ønsker at de skal våke å be sammen med ham, og de vil nok gjerne, siden de har fulgt ham hit. Men i denne kampen kjemper Jesus alene - de klarer ikke å holde seg våkne.
Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen er svak.» (v.41) Jesus forstår...
Judas kommer, og forråder Jesus med et kyss. Jesus vet hva som skjer (har til og med visst det lenge) og likevel kaller han Judas sin venn. (v.50)
En av disiplene tar fram sverdet å prøver å kjempe for Jesus, men Jesus prøver å forklare at det som skjer MÅ skje. Og alle disiplene flykter (v.56)
Vi merker likevel at Peter ikke har gitt opp. Han holder seg fremdeles i nærheten. Men som Jesus har fortalt ham tidligere, så blir det for tøft også for Peter. En velkjent del av historien som heldigvis ikke slutter der - men akkurat her kjemper Peter virkelig med seg selv og det står at han gråt bittert... (siste vers)
(refleksjoner fra 2019 her)
Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen er svak.» (v.41) Jesus forstår...
Judas kommer, og forråder Jesus med et kyss. Jesus vet hva som skjer (har til og med visst det lenge) og likevel kaller han Judas sin venn. (v.50)
En av disiplene tar fram sverdet å prøver å kjempe for Jesus, men Jesus prøver å forklare at det som skjer MÅ skje. Og alle disiplene flykter (v.56)
Vi merker likevel at Peter ikke har gitt opp. Han holder seg fremdeles i nærheten. Men som Jesus har fortalt ham tidligere, så blir det for tøft også for Peter. En velkjent del av historien som heldigvis ikke slutter der - men akkurat her kjemper Peter virkelig med seg selv og det står at han gråt bittert... (siste vers)
(refleksjoner fra 2019 her)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar