Elihus tale fortsetter i dagens kapittel - jeg syntes det er vanskelig å legge noen kommentarer til.... annet enn at den lidende Job blir påført mer lidelse av sine "venner". Noen trøst for alt han går igjennom er vanskelig å finne!
Elihu går likevel ikke i mot på samme måte som de andre. Han påstår ikke at Job MÅ ha levd et syndig liv siden "Gud straffer ham". Men han dømmer ham likevel for hans store ord mot Gud - at Job våger å være i opposisjon.
Jeg som leser nå, flere tusen år senere, kan godt forstå Jobs frustrasjon og behov for å rope ut.... om det var rett eller ikke, så var det i alle fall forståelig.
(refleksjoner fra 2019 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar