Elihu fortsetter sin tale i dagens kapittel. Fikk litt hjelp via ettbindskommentaren (bibelkommentar fra Lunde) og har forstått at Elihu skilte seg ut fra de andre tre vennene til Job. Senere (42;7) oppdager vi også at han ikke blir regnet med blant de som Gud dømte...
22 Han er kommet graven nær,
hans liv møter dødens engler.
23 Er det da en engel ved hans side,
en eneste talsmann blant tusen,
som kan fortelle ham hva han skal gjøre,
24 så er han nådig mot ham og sier:
«Fri ham fra å gå ned i graven!
Jeg har fått løsepenger for ham.»
Tenk at vi har det - i JESUS
(refleksjoner fra 2019 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar