Det er Elihu sin tur i dagens kapittel - den yngste av Jobs venner. (var de venner..? De kom i alle fall, og brydde seg. Men omsorg og medfølelse var ikke hva de hadde mest av..)
Elihu har vært stille, i respekt for de eldre. Men nå tar han bladet fra munnen og det riktig blåser ut av ham.
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar