I første kapittel forteller Jeremia om sitt kall. Han er ung og usikker, likevel er han ikke i tvil om HVEM som kaller ham :-D
"Herrens ord kom til meg, og det lød så" (v.4)
"Så rakte Herren ut hånden og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg:
Se, jeg legger mine ord i din munn." (v.9)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar