Dagens kapittel forteller ganske mye om både kultur og følelser, og ikke minst Guds makt. Ikke alt er så lett å forstå heller... En mann måtte dø fordi han tok på paktkisten (for å redde den fra ustyrlige okser som dro den), mens en annen ble velsignet ved å ha den i hus.
Forholdet mellom David og hans kone Mikal var ikke godt... hun skammet seg over ham og måten han viste sin tro og glede for Gud på. Men David selv var like frimodig. Og han som skrev boken forteller også om Mikas skam (på den tiden) - hun forble barnløs...
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar