søndag 17. januar 2016

2.Sam 7

Overskriftene i dagens kapittel beskriver innholdet bra

"Guds løfte til David og hans ætt" og "Davids takk og bønn"

Jeg kan godt forstå at et slikt konkret løfte fra Gud virkelig gledet David :-D Og han setter ord på det overfor Gud.

Jeg sitter litt stille nå, og leter etter ord... for takknemlighet overfor Gud, det kjenner jeg absolutt. Men like modig i ord som David er jeg ikke akkurat nå. Likevel så godt å lese.

Derfor er du stor, Herre Gud! Ingen er som du, og det fins ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre egne ører. Hvem er som ditt folk Israel? Fins det et eneste folk på jorden som Gud selv kom og fridde ut og gjorde til sitt eget folk? Du skapte deg et navn da du gjorde storverk for dem og under for ditt land og ditt folk, som du fridde ut av Egypt, fra folkene og deres guder. Du har bestemt at ditt folk Israel skal være ditt folk til evig tid; og du, Herre, er blitt dets Gud. (v.22-24)

Tenk at Gud i dag har rekt sin hånd ut for alle folkeslag! Visst har Israel en helt spesiell plass i Guds hjerte, men tenk at også vi er regnet med. Han er også min Gud, og jeg får være hans barn


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar