En typisk Davids salme :-) Midt i sin uro oppmuntrer han seg selv ved å tenke på det gode Gud gjør, samtidig som han er ærlig om sin egen nød.
4 Du er jo mitt berg og min borg,
for ditt navns skyld fører og leder du meg.
8 Jeg vil juble og glede meg
over din trofasthet,
11 I bekymring svinner mitt liv,
årene går med sukk.
Min styrke svikter på grunn av min skyld,
og bena i min kropp blir veike.
15 Herre, jeg setter min lit til deg;
jeg sier: «Du er min Gud.»
25 Vær sterke og frimodige,
alle dere som venter på Herren.
Refleksjoner fra 2019 her
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar