Salme 30

Livet er en berg- og dalbane. Det tror jeg de aller fleste kan skrive under på... og her i denne salma får vi med oss både berg og dal :) Fra glede og lovprisning, til sorg og rop om hjelp og tilbake til jubel og glede.

   2 Jeg lover og priser deg, Herre;
        for du drog meg opp fra dypet,
        du lot ikke fiendene triumfere over meg.

 7 Jeg kjente meg trygg og tenkte:
        «Aldri i evighet skal jeg vakle.»

     8 Herre, i din nåde
        satte du meg på fast fjell;
        men så skjulte du ditt ansikt,
        og jeg ble grepet av redsel.

12 Du vendte min sorg og klage til dans,
        du løste mine sørgeklær
        og hyllet meg i gledens drakt.

    13 Derfor vil jeg av hele min sjel
        synge om deg og aldri tie.
        Jeg takker deg evig, Herre, min Gud.


Jan Honningdal synger "både fjell og daler hører faktisk med" - ja, sånn er livet og det har det visst alltid vært. Heldigvis er det ikke "opp og ned" når det gjelder Guds løfter. Han er vår Far, både når vi føler hans nærvær og når føler at han er langt borte....


Refleksjoner fra 2019 her