Hadde nesten litt berg- og dalbanefølelse når jeg leste dagens profetord. Vi får høre både om gjengjeldelse og harme, store under og kjærlighet.
Midt i sin anger minnes de hvem Gud er, og hva han har gjort.
I sin kjærlighet og medlidenhet
løste han dem ut.
Han løftet dem opp og bar dem
alle dager fra gammel tid av.
Men de viste bare trass
og krenket hans Hellige Ånd.
Så snudde han om og ble deres fiende,
han kjempet selv imot dem.
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar