Moses får nytt mot av Gud etter nederlaget i forrige kapittel og står fram for Israel og forteller om dette i dagens kapittel. Men han møter motstand. De er, forståelige nok, svært motløse og klarer ikke å ta imot dette budskapet. Da sier Gud at Moses igjen skal gå til Farao. Da er det Moses sin tur til å være litt motløs, og igjen blir det litt "jammen, jammen"
Jeg sitter her og smiler litt av Moses - men det er egentlig av to grunner. Jeg kjenner historien og vet hvilken stor begivenhet som her er i ferd med å skje. Men aller mest smiler jeg fordi jeg kjenner meg igjen i hans alle "jammen, jammen" også blir jeg så glad for at bibelen igjen og igjen er ærlig på dette. Tenk om den bare hadde bestått av superhelter. Da var det få av oss som hadde hatt en sjanse - om noen...
Godt å tenke på også, at Gud kom igjen og igjen, med nytt mot og nye eller fortsettende oppdrag etter nederlagene. YESS og AMEN :-D
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar