Matt 24

Et kjent tema i dagens kapittel, som gir mange ulike følelser... husker mine foreldre syntes dette var så spennende og fascinerende og alvorlig, men meg som barn bare ble det bare"den skumle framtiden"

Og helt ærlig, så føler jeg dette fremdeles, når dette tema dukker opp. Jesus selv snakket alvorlig om den, og kom med advarende ord.
Likevel vet jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg til den. Slik er det for meg.

Det er sikkert mange grunner til dette. Hva jeg opplevde som barn når dette tema dukket opp, er nok en av grunnene. Men den viktigste grunnen er at jeg kjenner meg hjelpeløs i forhold til den. Når Jesus advarer mot vranglære f.eks. - hvordan kan lille meg sortere ut av alt som finnes? Og når det gjelder framtiden, så ser jeg hva Jesus forteller, men jeg kan ikke se hva jeg kan gjøre med den - annet enn å fortsette å tro.

Jeg er glad for at vi har Ordet, og selv kan lese - ledet av Den Hellige Ånd og Guds kjærlighet. Yess - DET TROR JEG PÅ :-D

.........

Velger å fortsette her, under del 2 :-)
Det vil nok alltid bli som beskrevet over når dette tema dukker opp. I tillegg må jeg si at siste verset i dette kapitlet viser en annen side (opplever jeg) av Jesus. Han som ER kjærlighet, han er også nidkjær og grundig. Jeg syntes faktisk at det er vanskelig å svelge de siste versene...
Men dårlig er denne tjeneren om han sier til seg selv: «Det varer lenge før min herre kommer», og så gir seg til å slå de andre tjenerne og ete og drikke sammen med drukkenbolter. Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og hogge ham ned. Han skal dele skjebne med hyklerne, der de gråter og skjærer tenner.

men når det er sagt - tilbudet om å bli Guds barn er for alle. Selv om jeg også ser at tilgjengeligheten til dette ikke er rettferdig. Noen vokser opp og får det servert på et fat, mens andre lever hele livet uten en gang å høre om det. Andre igjen vokser opp der det er forbudt eller forbundet med stor fare bare å nevne navnet Jesus...


Jesus - jeg innrømmer at jeg kjenner både sorg og uro når jeg leser disse versene. De er en del av ditt ord, så jeg kan ikke bare gjemme dem bort heller. Men jeg får heldigvis være ærlig på min tanker og følelser rundt dem. Jeg forstår ikke denne delen, verken om de siste tider, om evigheten eller om denne siden ved deg som "hogge ned og la dem dele skjebne med de som gråter og skjærer tenner...."

Det er en side - men langt fra hovedmålet. "For han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom" (fra Jesaja) For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt med ha evig liv (fra Johannes) DETTE er hovedmålet.

Og når det gjelder min uro i forhold til vranglære og framtiden ellers;
 Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: sannhetens Ånd. Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere.  Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn, jeg kommer til dere. Om en liten stund ser ikke verden meg mer. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal også leve. Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. (Joh.14;15-20)  AMEN!


(refleksjoner fra 2019 her)