Matt 23;23-39

I dette kapitlet møter vi faktisk en sint Jesus - eller...?
Jeg har jo hørt mye om dette med at Jesus ble så sint på fariseerne, for deres hykleri først og fremst. Og han var ikke nådig i sitt ordbruk. Ja, en gang gikk han til og med fysisk til verks og veltet border og brukte pisken til å jage dem :/

Dagens kapittel fikk meg til å tenke på at sinne er uttrykk for mer enn sinne. Noen blir faktisk sinte når de egentlig er redde. Andre blir sinte tilsynelatende uten grunn - men så viser det seg at det har med noe helt annet å gjøre. Noe som hendte tidligere.

Når jeg leser siste verset i dette kapitlet forstår jeg at Jesu sinne handler mye om sorg. Sorg over de som ikke ser og forstår hva de går glipp av... eller hvilke konsekvenser deres valg får.

"Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke" (v.37)

Dette sier han til dem han nettopp har uttrykt sin harme over..