Selv om jeg aldri har opplevd Jobs smerte, så er det lett å kjenne seg igjen i hans reaksjoner. I forrige kapittel så vi hvordan han trodde Guds omsorg var borte (det så jo virkelig slik ut!) og i dagens kapittel møter vi hans "hva sier alle andre" følelser... Følelser som er både reelle og eget bekymret tankesurr.
Vi mennesker er virkelig et studium... Det er mye som påvirkes av kulturen og tiden vi vokser opp i. Men disse tankene av bekymring, sorg, smerte, følelse av å bli forlatt og sviktet, følelser av å bli sett ned på og dømt - de er noe som følger gjennom alle tider og kulturer.
En annen ting som også heldigvis følger gjennom alt - enten vi ser det eller ikke - Guds trofasthet.
(refleksjoner fra 2019 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar