Et trist kapittel i dag. Herrens salvede... nesten så jeg sørger sammen med David over livet til Saul som virkelig var en stor opp og nedtur. En tur som ikke gikk opp igjen.
Føler jo med den stakkars unge mannen som egentlig adlød kong Saul og ga ham nådestøtet han ønsket. Men som David sa - man rører ikke ved Guds salvede :/ Var vel ikke rare rettsaken han fikk da. Det var dødsdom ved første innrømmelse. Det var harde tider ja.
(flere refleksjoner fra 2019 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar