2.Mos.4

Et spennende kapittel i Moses liv syntes jeg - skjønt Moses fikk mange doser av spenning gjennom livet sitt! Her er i alle fall ett av dem. Som jeg nevnte til forrige kapittel var Moses usikker på seg selv og på om han var i stand til å utførte Guds oppdrag. Guds løfte om at han ville klare det fordi Gud selv gikk med, det holdt faktisk ikke for Moses.

Dialogen mellom Gud og Moses er ganske utrolig. I forrige kapittel lovte Gud som sagt at HAN SELV ville gå med Moses. Og siden prøver Gud å overbevise Moses gjennom magi... staven blir til slange, og siden blir slangen igjen til stav. Hånden blir syk på et øyeblikk, for så å bli frisk igjen. Og så forteller Gud om lignende tegn han vil vise i Egypt. Og likevel tviler Moses. Tegn og under var visst greit nok - men hva skulle han si?! Han var jo så dårlig i tale mente han...

Da ble Gud sint på Moses, men tror du han tok fra ham kallet av den grunn?! Nei, Gud hadde bestemt seg han, men likevel fikk han visst nok av Moses stadige protester. Så han inngikk en kompromiss. Moses skulle utføre Guds plan, men Aron skulle tale for Moses :)

V.24 er en del av historien jeg ikke forstår, men som likevel hører hjemme her. Når Moses endelig er underveis for å utføre oppdraget blir Gud plutselig sint og går imot Moses og vi ta livet hans. Gjennom henvisninger til andre bibelvers og Siporas handlinger forstår vi at det handler om at Moses ikke er omskåret. Litt rart at Gud ikke bare ba om det allerede i tornebusken...? Eller enda rarere at det var så viktig.
Men jeg har ingen mulighet til å forstå hele historien. Heldigvis kan jeg gripe det jeg trenger, og det Gud viser meg for mitt liv.


(refleksjoner fra 2019 her)