En spennende del av Davids historie i dette kapitlet. Jeg har hørt om den i en preken også. David var virkelig langt nede nå - hadde mistet alt, og i tillegg var det noen som la sten til byrden og ga ham skylden. Alle sørget og gråt "men David søkte Herren sin Gud"
De vant alt tilbake. Dvs - noen av dem vant ALT tilbake, og noen av dem igjen ville ikke dele med de som ikke hadde hatt styrke til å kjempe. Men David bestemte at ALT skulle deles med ALLE. Og dette ble en lov.
(refleksjoner fra 2019 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar