Paulus har akkurat skrevet kjærlighetens kapittel (1.Kor.13) og åpner det neste kapitlet med "Jag etter kjærligheten" og streb etter nådegavene. Ingen tvil om hva som er viktigst. Men det understreker også at andre ting teller høyt også.
Møteorden er tema her. Orden og ikke kaos. Forståelse og ikke uforstand.
Og siste del viser også at tradisjon er greit (slik jeg tolker det) Kvinnen skal tie i menigheten og ikke være lærer. Det virket helt bak mål for Paulus.
Noen tar det helt bokstavelig og mener det fortsatt skal være slik, men jeg tror det som var helt naturlig for Paulus, faktisk ikke er like naturlig i dag. Akkurat dette handlet mer om tradisjon og kultur enn det handlet om Guds Ord. Det var da også "møteorden" som var Paulus sitt tema her.
Når Paulus snakker om Guds levende Ord er det ingen forskjell. I Gal.3;26-29 sier Paulus
For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.
(refleksjoner fra 2019 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar