1.Mos.50

Et avsluttende kapittel på mange måter, både av 1.mosebok, av Jakobs liv og historie, og Josef sin utrolige spennende liv og historie.

Jeg har hørt mye om Josefs store sinnelag, som tilga sine brødre det onde de hadde gjort mot ham. Og det er faktisk det. Det var jo ikke no småtteri de hadde gjort mot ham heller.
Likevel må det ha vært godt for Josef å møte brødrene sine igjen tror jeg. De var hans familie, og heldigvis oppdaget jo også Josef hvordan brødrene både angret og sørget over det de hadde gjort.

Ikke alle er like "heldige".... noen må tilgi uten at den andre en gang skjønner at noe galt er gjort, eller vil innrømme det. Andre må tilgi selv om de egentlig ikke klarer det... (Gud gir dem styrke og hjelp til det, fordi han vet et tilgivende hjerte gir god helse)

Litt spennende å se også, hvor høyt egypterne respekterte Israel på denne tiden, og at de senere skulle bli gjort til slaver og guttebabyer drepes for å holde antallet nede... For en holdningsendring?!