Nok en gang møter vi luringen David... og jeg skriver det ikke med et glimt i øyet. Det er ganske uforståelig fra mitt ståsted, og med min kulturbakgrunn og forstå... Men det var slik de levde den gangen. De slakta hverandre ned for å vinne makt og landområder :/
I tillegg var David i fare, både fra sine egne (Kong Saul) og egentlig fra landet han flyktet til (filistrene) Men han klarer å lure dem begge egentlig...om en på en grusom måte!
(refleksjoner fra 2019 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar