1.Kor.11

Dagens kapittel startes friskt av Paulus;

Ha meg til forbilde slik jeg har Kristus til forbilde!

Tenk å være så sterk, både i tro og på seg selv? Vi som har lest en del av Paulus kan sikkert være enig i at han langt fra var en "høy på pæra" fyr. Det var ikke hovmod som fikk Paulus til å skrive dette. Livet hans var slik at han frimodig kunne bruke seg selv som et forbilde. Og jeg er enig med ham. Han ER et bra forbilde. Selv føler jeg at jeg kan være et forbilde av og til - i noe - men så skjer det ting rett som det er, som ødelegger dette bildet.....

    ...et brev, kjent og lest av alle... det var også et bilde Paulus brukte en gang. Og det er faktisk sant. Våre liv forteller mer enn våre ord.

Det var et ord til fra dette kapitlet som ga både trøst og sorg på en gang... trøst fordi det var gjenkjennende, sorg fordi det ikke skulle være slik...

...det er splittelse blant dere når dere kommer sammen som menighet...
og Paulus legger ikke skjul på at dette er til skade. Det er ikke lett når mange meninger er samlet på ett brett. Vi trenger virkelig Den Hellige Ånd til å veilede oss, for mangfoldet er jo ment til det beste.


(refleksjoner fra 2019 her)