Av og til blir jeg overrasket over salmistens frimodige bønn.
Gi meg min rett, Herre!
For jeg har gått fram uten skyld.
Jeg stoler på Herren og vakler ikke.
2 Prøv meg, Herre, gransk meg nøye,
prøv hjerte og nyrer som med ild!
3 For din miskunn har jeg hatt for øye,
jeg har vandret i din sannhet.
Selv ville jeg ikke våget det.... Paulus sier jo at alle har syndet, vi trenger alle Guds nåde. Når jeg så har fått Guds nåde, da kan jeg si at Kristus har gjort meg ren og rettferdig.
Det er noen av salmene som gir inntrykk av at man må fortjene Guds nåde. Men det handler ikke om å fortjene - men om å velge. Velge å ta imot Guds nåde.
(Refleksjoner fra 2019 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar