lørdag 16. januar 2016

Matt 22

Dagens kapittel åpner med å sammenligne himmelriket med en invitasjon til bryllupsfest. En tragisk lignelse... for de som er innbudt bryr seg ikke overhodet. Alt annet er viktigere enn bryllupsfest...?!

Hvor viktig er Jesus for meg? Hvordan prioriterer jeg?

Lignelsen avslutter med en setning som har skapt problemer og/eller frustrasjoner for noen, velsignelser for andre (de som mener at de er utvalgt...) I mine øyne handler det om ulike tolkninger.

Selv syntes jeg det ble lettere å forstå når jeg hørte om hvilken tradisjon som lå bak denne historien. Når de ble invitert til bryllup, fikk de utdelt klær som de måtte ha på seg. Gjesten som kom uten disse klærne hadde ignorert dette.
Disse klærne har noen tolket er et bilde på forsoningen i Jesus. Jeg kan ikke komme til himmelen uten gjennom Jesus. Kledd i Ham er jeg ren og rettferdig.

Så når mange er kalt (som lignelsen virkelig viser) så er det få som velger å ta imot. Det er først når vi tar imot Jesu forsoningsverk at vi blir utvalgt.

Alle de som tok imot Ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn (Joh-1;12)


Kapitlet fortsetter med at noen fariseere vil prøve å sette fast Jesus i ord. De starter med å si masse, fine lovord om Jesus, men han gjennomskuet dem. Slik er Jesus. Våre ord teller lite, om ikke hjertet er med.
Saddukeerne prøvde også å sette fast Jesus - men de ble alle slått av undring over hans svar :) Jeg bet meg særlig merke i dette "Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt" En oppmuntring til å lese meg, også kjenner jeg en varm glede over at Gud er stor - større enn jeg klarer å fatte.

Jeg vet ikke helt hvorfor de prøvde å sette Jesus fast. Kanskje for å finne ut om hvem han virkelig var...? Jesus spør i alle fall sine disipler i slutten av kapitlet "Hvem sier dere at jeg er?" og vi har ofte fått høre Peters svar "Du er Messias, den levende Guds sønn"



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar