Dagens kapittel overrasket meg faktisk. Jeg tenkte "Job...det blir et tungt kapittel" - for Jobs bok er tøff kost. Han lider MYE og vennenes manglende forståelse gjør det ikke bedre for ham!
Men tenk - midt i dette er Job likevel trofast. Selv om han ikke forstår Gud her, og lider av at han ikke kjenner hans nærvær, så kommer han med gode ord i dette kapitlet. Gud er fortsatt stor for ham.
Se, dette er bare randen av hans verk;
det er som å høre et hviskende ord.
Hvem kan da fatte den torden
som lyder når han gjør storverk? (v.14)
(refleksjoner fra 2019 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar