Job.25

(denne bloggposten er fra 2019)

Av og til tror jeg de som oversetter bibelen strever med å finne de rette ordene..... som i dagens lille kapittel..?

Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa:
     2 Gud har velde og volder skrekk,
        han skaper fred i sin høye himmel.

Først ble jeg paff når jeg leste første del av v.2 - men når jeg leste andre del måtte jeg smile. Hvordan kan dette harmonere da...? volde skrekk og skape fred...?! Jeg måtte sjekke flere oversettelser.

Den gamle oversettelsen bruker ordet "redsel" som jeg opplever er litt mildere enn skrekk (som gjerne kommer før gru..) 

Den engelske (amp) bruker orden "awe" som oversettes med ærefrykt. I dette ordet ligger stor respekt. 

Kanskje unødvendig ordspill fra min side. Men jeg måtte bare reflektere litt :-)

Dagens lille kapittel består bare av 6 vers, og det er Bildad som beskriver den store forskjellen mellom Gud og oss mennesker.

 4 Kan et menneske være rettferdig for Gud,
          kan den som er født av en kvinne, være ren?
          
     5 Selv månen skinner ikke klart,
          stjernene er ikke rene i hans øyne.
          
     6 Langt mindre menneskekrypet,
          mennesket – denne marken.

Det er sant, vi er små kryp sammenlignet med Gud. 
Men skulle jeg likevel være frimodig og sagt noen ord til Bildad, så måtte det være at Gud var svært fornøyd med jorda da han skapte den, så jeg tror hans tanker om månen og stjernene er gode (men nå kan det tenkes at Bildad snakket i bilder :-D )

Og når det gjelder oss menneskekryp, så sier kong David så vakkert i salme 103

  13 Som en far er barmhjertig mot sine barn,
          er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham.
          
    14 For han vet hvordan vi er skapt,
          han husker at vi er støv.

Herre, takk at du tar deg av oss, selv om du er stor og mektig - ja mer enn jeg kan fatte - og jeg selv er liten som et støvkorn... Din kjærlighet dekker meg fra alle kanter :-)

5 Bakfra og forfra omgir du meg,
        du har lagt din hånd på meg.
     6 Det er for underfullt til å skjønne,
        det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.