I dagens kapittel får vi se en litt annen side av David. En luring rett og slett :) Han og hans menn trenger mat, og for å få dette, kommer David med en skrøne. Han er jo på flukt fra kongen, men til presten sier han at han er på hemmelig oppdrag. Vel - det er jo en halv sannhet kanskje? For hans ferd måtte i alle fall være hemmelig. Men han var ikke på kongens oppdrag, han var på flukt FRA kongen...
Og når han senere blir redd for en annen konge, kommer skuespilleren fram igjen - denne gangen som en galning :)
Et spennende kapittel, men jeg har ingen fornuftige kommentarer utover det..
(Litt fler refleksjoner fra 2019)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar