1.Sam.20

Dagens tema i dette kapitlet, vil jeg si er vennskap. Det er spennende hvor forskjellige vennskap kan være. Noen er gode, andre er sånn midt på tre, andre igjen glir mer over i bekjentskap. Det sies at de fleste har bare noen svært få nære venner, resten er folk i bekjentskapskretsen (om vi er heldige - for det er også mange ensomme, som hverken har venner eller bekjentskaper...)

Forholdet mellom David og Jonatan var sterkt, men jeg legger også merke til at det er Jonatans kjærlighet til David som blir mest beskrevet. Det kan jo ha den enkle forklaringen at David måtte frykte for sitt liv, han hadde en stor byrde som Jonatan ikke hadde. Enda... 

 14 Så lenge jeg lever, må du vise godhet mot meg slik som Herren gjør. Og når jeg dør, 15 ta da aldri din godhet fra min ætt! Når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jorden,16 måtte da Jonatans navn ikke bli utryddet, men bestå sammen med Davids ætt! Måtte Herren ta hevn over Davids fiender!» 17 Så sverget Jonatan enda en gang sin ed for David, fordi han holdt av ham; han hadde David inderlig kjær.

Jonatan kunne ikke helt tro at det virkelig var slik at hans far ville drepe David. Men han har i alle fall stor tro på David, og på at Gud er med ham. Det viser hans ønske her.

Når Jonatan endelig forstår at David har rett i sin frykt fra Saul, blir Jonatans kjærlighet til David beskrevet på nytt;

Da skjønte Jonatan at faren ville drepe David. 34 Han reiste seg fra bordet i brennende harme og smakte ikke mat den andre nymånedagen. Han hadde vondt av David

41 Da gutten var gått, kom David fram fra gjemmestedet bak steinrøysen. Han kastet seg til jorden; tre ganger bøyde han seg. Så kysset de hverandre og gråt begge to. 42 Og Jonatan sa til David: «Gå bort i fred! Når det gjelder det vi to har sverget hverandre i Herrens navn, skal Herren for alltid være vitne om pakten mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt.» 43 Så brøt David opp og gikk sin vei, og Jonatan gikk tilbake til byen.

Her er det ingen tvil om at kjærligheten er gjensidig. En både god og trist historie på en gang...

Herre, i dag vil jeg takke deg for mine venner. Ja, jeg vil be for dem også! Velsigne dem, og bevar dem. 
Jeg vil be for de som strever, og kjenner seg ensom. La de få smake og se at Du er god, at Du er venn. Hjelp dem du Herre, ut av ensomheten. Måtte noen se dem! 
Herre, hjelp meg å se - og handle...jeg er ikke så god på det. Men jeg vet at du kan utruste og hjelpe meg. Bare jeg våger å ta noen steg til.