I dette kapitlet fortsetter min favoritthistorie; JOSEFJosef ble plutselig husket på som den som kunne tyde drømmer. Men den æren tar han ikke. Han er tydelig på at det bare er Gud som kan tyde drømmer, og at Josef bare er formidleren. Josef er virkelig et stort forbilde med sitt liv! Jeg tror Gud var ALT for ham. Noe han hvilte i gjennom alle omstendigheter, noe han stolte på i alt han måtte ta seg fore.
Josef trår fram for Farao som fengselsfugl egentlig... likevel er Farao så inspirert og tent av Josefs ord at han bl.a. sier «Tro om vi finner noen mann som har Guds Ånd slik som han?» også blir han valgt til statsminister :)
Kjenner jeg blir så utrolig rørt over at Josef var en slik mann, på tross av den situasjonen han var i. Midt i fengslet, urettferdig dømt, er han full av tro på Gud. Ja, full av Guds ånd inni seg :)
Hvor sterk er jeg når jeg møter motstand?
Nei, jeg skal ikke deppe over det. Jeg kan heller spørre meg "Hvor sterk kan jeg være midt i motstand?" ooo, det var no annet jeg :-D
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar