Jes.45

Det forunderlige med Guds ord, er at det gjerne treffer der det er behov. Sånn er det kanskje med mye - uansett hva vi opplever, ser eller hører, så ser og tolker vi det gjennom "fortidsbrillene" Så i blant må vi kanskje be Gud om å åpne våre øyne så vi virkelig SER det vi trenger å se?

Selv har jeg barn jeg ber for. Barn som en gang trodde, men som i dag har lagt troen på hylla. Jeg respekterer dem selvsagt for det, men har også et hjerte som ber for dem, at de enda en gang skal få se og oppdage Guds nåde.

Dagens kapittel ble derfor en slik opplevelse for meg, i v.-5
      Jeg vil gå foran deg.
        Høyder vil jeg jevne ut;
        dører av bronse vil jeg sprenge,
        og bommer av jern vil jeg slå i stykker.
      Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket,
        og rikdommer, gjemt på hemmelige steder,
        for at du skal vite at jeg er Herren,
        Israels Gud, som har kalt deg ved navn.
      For min tjener Jakobs skyld,
        for Israel, som jeg har utvalgt,
        har jeg kalt deg og gitt deg et hedersnavn,
        enda du ikke kjente meg.
      Jeg er Herren, det er ingen annen,
        foruten meg er det ingen Gud.
        Jeg har spent beltet om livet på deg,
        enda du ikke kjente meg,

I bibelkommentaren leser jeg at Kyros har blitt et bilde på Kristus, fordi han blir den som utfrir Israel fra fangenskapet.
Men gjennom mine "briller" ble det en trøst at Gud er den han er, og at han KAN gjøre alt dette, ende de ikke kjente Ham. Jeg så rett og slett for meg at Gud gjennom mine bønner (jeg som Guds tjener..) kan velsigne mine barn, enda de ikke kjenner Ham.

Jeg vet - en helt fri tolkning... likevel fortsetter samme kapittel slik;
       Vend deg til meg og bli frelst,
        hele du vide jord!
        For jeg er Gud, og ingen annen.
        Jeg har sverget ved meg selv,
        et sannhetsord har gått ut fra min munn,
        et ord som jeg ikke tar tilbake:
        Hvert kne skal bøye seg for meg,
        hver tunge skal sverge meg troskap.
       Om meg skal de si:
        «Bare hos Herren er frelse og kraft.»
       (v.22-24)


(refleksjoner fra 2019 her)