Dagens kapittel må vel kunne kalles "friske fraspark" :) Jeg tviler på om en slik tale ville blitt godtatt i dag? Man roper ganske fort at man ikke skal dømme, men her skriver Paulus at vi skal dømme de som er "innenfor"...
Jeg har faktisk lurt på i blant, hvor grensa går mellom dom og det å snakke til rette... Den grensa er nok ikke så enkel å se. Tror den beste forklaringa jeg har hørt, er at grensa heter kjærlighet. Den som snakker til rette må elske både Jesus og den han/hun skal snakke til rette. Å gjøre det i sinne eller forakt havner fort på dommersiden.
Jeg sa i starten at denne talen neppe ville blitt godkjent i dag. Men tenk så real og direkte Paulus er? Hva ville vi ha gjort? Høyst sannsynlig delt samme budskap via baksnakking. Fysj og fysj..
Forresten litt rart og tenke på at menigheten i Korint ikke så problemet før Paulus sa det. Det står til og med at de var stolte over det hele... Faktisk en tankevekker det også - at man kan bli så blind.
(refleksjoner fra 2019 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar