lørdag 16. januar 2016

Job.20

Du kan lese hele kapitlet her

"og dette er venner å ha med i krigen...?" et uttrykk jeg har hørt som absolutt passer inn her.
Tenk å få en slik behandling når du ligger nede..?!
Jeg har ingen nye ord om det. Sofar var opprørt i dette kapitlet

Mine tanker gir meg svar på dette,
        derfor er jeg så opphisset.
   
 3 Til min skam må jeg høre refsende ord,
        men min ånd gir meg svar fra den innsikt jeg har.


Tragisk nok snakket han sant. Det var dette de trodde. Dette var "innsikten" de hadde.

Hvilken innsikt har jeg, som er verdt å ta vare på. Og hva er verdt å tenke litt over? Nesten en skummel tanke :)


(Refleksjoner fra 2019 her)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar