Jes 41

Dagens kapittel har mange kjente og kjære vers. Vers som virkelig får hjertet til å boble av glede og si at GUD ER STOR. Men jeg innrømmer at den også har noen vers jeg ikke helt henger med i. Men sånn er det gjerne med profeten.

Det jeg i alle fall får ut av dette kapitlet, er at gudebilder virkelig er tomme, fullstendig tomme sammenlignet med vår egen LEVENDE GUD.

10    Vær ikke redd, for jeg er med deg.
        Se deg ikke rådvill omkring,
        for jeg er din Gud!
        Jeg gjør deg sterk og hjelper deg,
        ja, holder deg oppe med min frelserhånd.

        Jeg, Herren, vil høre deres bønn,
        Israels Gud forlater dem ikke.
 18   Jeg lar elver renne fram på snaue høyder
        og kilder midt i dalene.
        Jeg gjør ødemarken til sivgrodd tjern
        og det tørre land til kildevell.

(og hvem er vel de støpte gudene, sammenlignet med vår levende Gud?)
28    Jeg ser meg om, men det finnes ingen,
        ikke én som kan gi råd,
        så jeg kunne spørre dem og få svar.29    Nei, alle sammen er ingenting,
        og det de gjør, er ingenting verd.
        Gagnløse er deres støpte bilder. 


(refleksjoner fra 2019 her)