Jes 40

Dagens kapittel har overskriften "Gledesbud til Jerusalem" - og det var virkelig et kapittel til både trøst, beundring og glede! Virkelig verdt å lese hele, men velger likevel å ta fram noen smakebiter

    1   Trøst,
          trøst mitt folk,
          sier deres Gud.
       
     2 Tal til Jerusalems hjerte
          og rop til henne
          at hennes strid er fullført,
          at hennes skyld er betalt,
          at hun har fått dobbelt fra Herrens hånd  (Snakk om nåde!)
          for alle sine synder.
          
     5 Herrens herlighet
          skal åpenbare seg,
          alle mennesker skal sammen se det. (Spennende)
          For Herrens munn har talt.
       
     6 En røst sier: «Rop ut!»
          Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?»
          «Alle mennesker er gress,
          all deres troskap
          er som blomsten på marken.
       
     7 Gresset tørker bort, blomsten visner
          når Herrens ånde blåser på den.
          Sannelig, folket er gress.   
       
     8 Gresset tørker bort, blomsten visner,
          men ordet fra vår Gud står fast for evig.»
                    
    15 Se, folkeslagene er
          som en dråpe i et spann,
          som et støvkorn på vektskålen
          blir de regnet.
          Se, fjerne kyster veier han som støv. 
       
    17 Alle folkeslag er ingenting for ham,
          som et tomt ingenting
          regner han dem.         (Likevel er han full av kjærlighet og nåde til oss)
                
    27 Hvorfor tenker du, Jakob,
          hvorfor sier du, Israel:
          «Min vei er skjult for Herren,
          min Gud bryr seg ikke om min rett»?
       
    28 Vet du ikke, har du ikke hørt?
           Herren er den evige Gud
          som skapte jordens ender.
          Han blir ikke trett og ikke sliten,
          ingen kan utforske hans forstand.
       
    29 Han gir den trette kraft,
          og den som ikke har krefter,
          gir han stor styrke.
       
    30 Gutter blir trette og slitne,
          unge menn snubler og faller.
       
    31 Men de som venter på Herren,
          får ny kraft,
          de løfter vingene som ørnen,
          de løper og blir ikke slitne,
          de går og blir ikke trette.     (Rett og slett vakkert, kjenner stor takknemlighet!)


(refleksjoner fra 17.mai 2019)

(fler reflekskjoner fra 2019 her)