lørdag 16. januar 2016

1.Sam.17;1-30

(denne bloggposten er fra 2019)

Dagens kapittel handler om David og Goliat. En historie vi hørte allerede som barn. Goliat blir nøye beskrevet, både med høyde og med alt utstyr han hadde på seg og med seg. Det står at han var mer enn 9 fot høy. Jeg regnet ut at det ble mer enn 3.5 meter.... David på sin side, som ikke var vant til å bære hverken brynje eller sverd, valgte å gå i mot Goliat som han var, med kjepp og slynge. Og beskrivelsen av David var at han bare var en rødkinnet unggutt. At David fikk overnaturlig mot kan vel neppe betviles.... :-D

Jeg har lyst til å ta fram noen punkter fra denne historien. Davids mot har jeg allerede nevnt. Den falt i god jord hos kong Saul, som ikke hadde noen skrupler med å sende denne unggutten. Først tenkte jeg at kongen tok en sjanse (og det gjorde han kanskje..?) Men så ser vi jo at ingen andre turte haller (inklusive kongen selv ser det ut til) så han hadde rett og slett ingenting å tape. 

Brødrene til David derimot, reagerte på en helt annen måte. Her hadde de selv stått og mottatt hån fra denne Goliat, og når David viser stort mot, reagerer de med hån mot broren sin?

David spurte de mennene som stod sammen med ham: «Hva var det han skulle få, den mannen som feller filisteren og tar en slik vanære bort fra Israel? Hvem er han vel, denne uomskårne filisteren, som våger å håne den levende Guds fylkinger?» 27 Folket gjentok det som var sagt: Det og det får den som feller ham.28 Eliab, Davids eldste bror, hørte hva han talte med mennene om. Han ble harm på David og sa: «Hva vil du her? Hvem har du fått til å gjete den lille saueflokken ute i ødemarken? Jeg kjenner de store tankene dine og vet hvor ond du er. Du er kommet hit ned for å se på slaget.» 

Hva fikk broren til å reagere så sterkt? 
Dette minner meg litt om Josef og hans brødre. Deres reaksjoner på Josefs drømmer, og at han var fars favoritt...(1.Mos 37)
Dette sinne som Davids bror nå viser, handlet nok også om sjalusi. Broren hadde jo bl.a. vært vitne til at David, som ingen hadde tenkt på en gang, var den Gud valgte ut framfor dem alle. Han ble salvet at profeten Samuel og fikk fantastiske løfter av ham. Og nå, når de selv hadde mistet motet, kommer David med mot nok for dem alle...

Disse søskenforholdene får meg også til å tenke på to andre brødre - riktignok bare en lignelse som Jesus fortalte, men som mange sikkert kjente seg igjen i. Den ene broren som hadde vært fortapt og rotet bort alt han hadde - han fikk en varm velkomstfest, Men selv hadde han gjort alt rett og jobbet som en helt. Det var jo HAN som fortjente dette...? 
Det beste ved akkurat denne historien, var at han faktisk kunne ha festet ofte. Han som hadde tatt vare på alt, var ikke helt klar over hva han faktisk hadde? Han som hadde mistet alt, derimot, trengte å forstå at han fortsatt hadde Fars kjærlighet. Du finner dette i Luk 15;25-32 Legg merke til at når denne broren nekter å bli med på festen, så kommer far ut til ham og vil ha ham med. Han elsker dem begge :-) 

Jeg er sååå takknemlig for denne lignelsen, som forteller hvem Gud er. Han elsker både helten, og den rotet det helt til... Det viktigste for Gud, er at vi kommer til Ham med den vi er. 
Herre, i dag ber vi for alle søskenflokker. Og for alle enebarn også selvsagt :-) Vi ber også for alle som er søsken i troen. Vi som er barn av Deg, Far. Jeg ber spesielt for de som kjemper med sjalusi, de som føler de ikke får det til, de som føler seg dømt av andre... Du er Far for oss alle. Hjelp oss du, der vi trenger det. Hjelp oss å se hva vi har i Deg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar