1.Sam.16

Dagens kapittel var først en bekreftelse på gårsdagens preken "Herrens Ånd er over meg" Den kom også over David da han ble salvet til konge. En veldig viktig del for David og livet hans!
Vi leser også i samme kapittel at Herrens Ånd forlot Saul...

En annen ting som  får meg til å undre, er at det står at det kom en ond Ånd fra Herren over Saul. Det har jeg aldri hørt før... Kan sånt komme fra Gud? Eller er det bare en menneskelig beskrivelse av noe vi ikke helt kan forklare?

Når jeg leste om David, gledet jeg meg over at Gud i dag har gitt oss av sin Ånd, av bare nåde. Pga Jesus. Og som predikanten sa i går; i blant glemmer vi hvor viktig akkurat den delen er.

En gang skal det skje
        at jeg utøser min Ånd over alle mennesker.
        Deres sønner og døtre skal tale profetord;
        de gamle blant dere skal ha drømmer,
        og de unge skal se syner.(Joel 3;3 og Ap.gj.2;16-17)

En sammenligning predikanten (forstanderen fra Drammen) kom med i går, var mellom Jesus og fariseerne. Begge hadde Ordet og forkynte det. "Herrens Ånd er over meg" sa Jesus, og den viste seg jo også da han ble døpt. Tenk hvilken forskjell det var mellom ordene Jesus forkynte og ordene fariseerne forkynte? Det ene ga liv, det andre slo i hjel.... omtrent.

Jeg tenkte også på dette vanskelige (i alle fall for meg...) kapitlet Paulus skriver i korinterne - kalt kjærlighetskapitlet. Om jeg gir absolutt alt, ja til og med ofrer mitt liv, men ikke har kjærlighet - da gagner det intet. Jeg kjenner min egen egosentriskhet... og var redd for at dette ville ramme meg. Men om jeg tenker på at kjærligheten er et bilde på DHÅ? Da får jeg virkelig hjelp og næring til dette :)

Uten DHÅ; uten JESUS kan vi intet gjøre :) Det er i ham vi lever og er til.


(refleksjoner fra 2019 her)