lørdag 16. januar 2016

1.Kor.4

(denne bloggposten er fra 2019)

Paulus tok et oppgjør i forrige kapittel, med de som tok partier og diskuterte hvem de burde holde seg til. Det var som om de glemte noe viktig midt i debatten....nemlig hvem de alle tilhørte.

Paulus fortsetter i dagens kapittel 

Så skal dere da se på oss som Kristi tjenere og forvaltere av Guds hemmeligheter.  2 Nå kreves det av forvaltere at de viser troskap.  3 Men for meg betyr det ingen ting om jeg blir dømt av dere eller i det hele av noen menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer.  

 6 Brødre, nå har jeg brukt meg selv og Apollos som eksempel, for at dere kan lære ikke å gå ut over det som er skrevet, så ingen blir hovmodig og tar parti for den ene mot den andre.  7 Hvem gir deg rang framfor andre? Hva har du som du ikke har fått? Og har du fått noe, hvorfor skryter du, som om du ikke hadde fått det? 

"Jeg er heller ikke min egen dommer" 
Jeg kan ikke akkurat skryte av det samme. Jeg har hørt flere si det samme "Den hardeste dommeren er ofte meg selv" 

En annen viktig ting Paulus tar opp, er at uansett hvor gode vi måtte være, så er det med gaver vi har fått av Gud. 

Jeg smiler plutselig ved tanken på at Gud tar seg av meg på alle plan. Både med veiledning og med utrustning.

Paulus trengte virkelig stor kraft fra Gud til det han møtte. 

11 Til denne dag har vi måttet tåle sult og tørst, mangle klær, bli mishandlet, vi drar hjemløse fra sted til sted,12 og vi strever for å livberge oss med det arbeid vi gjør med våre hender. Vi velsigner når vi blir utskjelt, tåler det når vi blir forfulgt, 13 og svarer med vennlighet når vi blir hånet. Vi er blitt som utskudd i verden, som avfall for alle – til denne dag.
   
 14 Jeg skriver ikke dette for å føre skam over dere, men for å vise dere til rette, som barn jeg er glad i. 15 For om dere som kristne har tusen lærere, har dere ikke mange fedre. Det var jeg som ble deres far i Kristus Jesus da jeg gav dere evangeliet. 16 Så sier jeg: Ha meg som forbilde!


Bare den siste setningen viser at han hadde styrke, på tross av alt han møtte. Det andre jeg legger merke til, er hans rolle som leder. Han var mer enn en lærer, han var som en far med omsorg. 

Må innrømme at jeg tenker litt på vår egen kirke som i dag er uten pastor. Om jeg skulle ønske en pastor for vår kirke, så måtte det være en med denne egenskapen. En der farsomsorgen er minst like framtredende (om ikke mer) som undervisningen.

Herre, i dag ber jeg for vår kirke, ja også for kirkene i områdene rundt her! Velsigne dem, la de få smake og se at Du er Gud! Vi trenger Deg Herre. Vi har det så godt, og møter ingenting av den motstanden Paulus beskriver. Likevel har vi en kamp som kjennes vanskelig å kjempe... Mange kirker er i ferd med å bli nedlagt. Herre, hvordan kan vi snu dette...?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar