lørdag 16. januar 2016

Jes 38

Du kan lese hele kapitlet her

Jeg er virkelig rørt i dag. Profetene kan ofte være vanskelige, ikke minst å forstå. Mye historie, mye poesi som krever både innsikt og tolkning. Dom og håp om hverandre.

Men dagens kapittel var bare NYYYYDELIG og ... ja, jeg finner ikke ord.

Hiskia - var det ikke ham du fortalte om, som en av ytterst få som virkelig fulgte Gud med sitt hjerte?
Gud sendte ham Jesaja med bud om at han skulle dø, og Hiskia gråt av sorg og ba til Gud om å få leve. Og Guds hjerte smelter :) Ikke bare gir han ham 15 nye år, nei han gir ham også et tegn på at bønnesvaret er virkelighet. Og det er ikke no fisletegn som man liksom må bruke litt fantasi for å tolke liksom. Nei, han flytter tia - ikke bare til "sommertid", men helt fysisk - 10 timer tilbake.
Syntes jeg ser for meg Guds hånd som tar tak i jorda og skrur den tilbake, som et tegn på at han hører på sin Hiskia :)


(refleksjoner fra 2019 her)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar