Du kan lese hele kapitlet her
David er mer frimodig enn jeg ville våget å være. Han sier til og med at om Gud gransket hjertet hans, så ville han ikke finne noe svik, ikke noe skjendig, heller ingen synd via munnen... og samtidig snakker han negativt om disse som er hovmodige?
Nå tror jeg ikke at David var hovmodig - men i høyeste grad frimodig? Jeg kunne i alle fall ikke påstått det samme.
Jeg smelter imidlertid over Davids bønn "Vokt meg som din øyensten" :)
(refleksjoner fra 2019 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar